Kaninhold

Kilde: dyrevebben

DETTE ER FAKTA DU BØR TA DEG TID TIL Å LESE DERSOM DU VURDERER OG SKAFFE DEG KANIN!

HISTORIE

Villkaninen ble oppdaget for rundt 3000 år siden. Den gang utforsket fønikiske sjøfarere Spania, og der lærte de å sette pris på den lokale villkaninen som variasjon i matveien. Det er disse villkaninene som er opprinnelsen til våre tamkaniner.
Kaninene ble først tamme og tillitsfulle da menneskene begynte å ha dem inne. De en gang så små og og sky villkaninene forandret seg stadig mer under menneskenes påvirkning og avlsutvelgelse. Kaniner med bestemte egenskaper, for eksempel med lenger pels fra naturens side, satte man inn som avlsdyr, og slik fikk man etter hvert alle de forskjellige rasene som finnes i dag. De enkelte rasene skiller seg særlig fra hverandre ved pelsfargen, tegningene i pelsen og hårlengden. Et unntak er dvergvedderen som har hengeører.

Å SKAFFE KANIN

Før man skaffer seg et kjæledyr, bør man tenke seg godt om. Selv om en kanin ikke trenger å luftes ute hver dag, og selv om den ikke spiser så mye, følger det ansvar og utgifter med en kanin på samme måte som alle andre kjæledyr.
Kaniner er svært sosiale og trenger mye selskap. For at de skal trives, må de ha rent bur og mulighet til å røre på seg utenfor buret hver dag. Har man små barn, er det viktig å forklare dem at kaninen ikke er noe leketøy, og at den blir redd hvis man er voldsom og brå mot den.

Kaniner blir 6 - 8 år gamle. Det betyr at når man skaffer seg en kanin, tar man på seg et ansvar for mange år framover. Hver dag i 8 år trenger kaninen stell og oppmerksomhet. Kaniner vet ikke hva jul og sommerferie er, og de kan ikke plutselig klare seg selv en uke alene hjemme. Før man skaffer seg en kanin, bør derfor alle i familien være enige om beslutningen, og man bør ha tenkt igjennom hva man skal gjøre.

HVILKEN KANIN SKAL JEG VELGE?

Når kaninungen er 7-8 uker gammel, er den så uavhengig av moren at den kan flytte til et nytt hjem. Observer kaninen en stund i buret. Friske kaniner er muntre og livlige. Løft opp den du har tenkt å velge, slik at du kan kontrollere den grundig for sykdom.
En frisk kanin har glatt og blank pels uten bare flekker og tegn til parasitter. Øynene er klare og lysende, ikke matte og stirrende. Det skal ikke være tegn til puss eller rennende øyne. Nesen skal være tørr og uten utflod, og ørene er rene, uten belegg eller skorper. Det skal heller ikke være tegn til diaré hos kaninen.

HANN ELLER HUNN?

En kjønnsmoden, ukastrert hann som ikke blir brukt til avl, har ofte sterk seksualdrift, som han viser ved å urinere ofte for å markere revir. Han vil også ofte prøve å bedekke alt han kommer over. En hannkanin kan kastreres når han er mellom 4 og 6 måneder gammel. Da vil som regel dette adferdsmønsteret dempes.

Hunner egner seg godt som kjæledyr selv om de ikke er kastrert. Risikoen for infeksjon etter et inngrep kan dessuten være større hos hunnen. I brunstperioden kan imidlertid hunnen vise noe aggressiv adferd. Hvis du har flere kaniner, er det lurt å sette den brunstige hunnkaninen i eget bur i denne perioden.

EN ELLER TO?

Kaniner er svært sosiale dyr og trives best hvis de får være flere sammen. I vill tilstand lever kaniner i flokker på opp til hundre medlemmer som samarbeider om å finne mat, holde utkikk etter fiender og lære opp ungene. I fangenskap kan mennesket til en viss grad erstatte selskapet fra en annen kanin, men dette forholdet vil aldri være det samme for kaninen som å ha en kaninvenn hos seg i buret hele tiden.

Det kan faktisk være en fordel for eieren også å skaffe seg to kaniner i stedet for en. Dersom man har flere kaniner sammen, kjeder de seg mindre og gjør faktisk ofte færre rampestreker. Som regel er de også gladere og lettere å få kontakt med.

Det som er viktig å huske på, er at kaniner er svært flinke til å formere seg. Derfor bør man ikke ha kaniner av forskjellig kjønn i samme bur dersom de ikke er kastrert/sterilisert. Ville kaniner blir som regel ikke venner med andre enn flokkmedlemmer, men vil derimot gjerne beskytte hulen sin mot inntrengere. Kaniner fra forskjellige kull trenger derfor tid på seg til å bli vant til hverandres lukter før de settes i samme bur. Når de først har blitt vant til hverandre, blir de gjerne uatskillelige, og hvis den ene dør, kan dette påføre den andre stor sorg.

KANINEN ER DITT ANSVAR!

Selv om du kanskje først og fremst har skaffet - eller tenker på å skaffe - en kanin til barnet ditt, er det viktig å huske på at kaninen blir ditt ansvar. Kaniner er følsomme for forandringer i de daglige rutinene, og slike forandringer vil hos noen kunne føre til stress og stressrelaterte sykdommer. Man kan ikke regne med at et barn kan ta et slikt stort ansvar alene dag etter dag. Dersom ikke alle voksne familiemedlemmer er enig om å dele ansvaret og kostnadene som følger med et kjæledyr, bør man la være å anskaffe dyret.

BARN OG KANINER

Dersom barnet ditt er stille og rolig av natur, er det ingenting i veien for å inkludere en kanin i familien, så sant barnet og kaninen er sammen under oppsyn. Likevel er det ofte en god ide å vente med å anskaffe et dyr til barnet er eldre enn syv år. Det ligger i små barns natur å være nysgjerrige, brå i bevegelsene, og til tider bråkete. I tillegg er de ofte hardhente selv om de absolutt ikke mener noe vondt med det. Slik oppførsel kan ofte skremme dyr og føre til ulykker som kan skade både barnet og kjæledyret.

Når man har bestemt seg for å anskaffe et kjæledyr, samtidig som man har barn i huset, er det viktig å lære dem hvordan de skal oppføre seg sammen med dyret. For å gjøre dette, bør du først lære mest mulig om kaniner selv, slik at du kan lese kaninens kroppspråk. Forklar barnet ditt at dyr også blir redde, at de får vondt når man tar for hardt i dem, og at de trenger å være i fred noen ganger. Pass på at ikke all kontakt barnet har med kjæledyret består av "Nei, slik må du ikke gjøre". Dette vil bare føre til at barnet forbinder dyret med noe negativt. Sett buret et sted hvor kaninen får være i fred, og la barn og kanin være sammen bare under oppsyn.

Å HA EN KANIN I HUSET

Dersom du har en kanin som kjæledyr, er det å anbefale å ha den inne mesteparten av tiden. Kaniner er svært sosiale og kan bli svært tamme hvis de får muligheten. En kanin som står ute i et bur dag etter dag, vil fort bli ensom og deprimert. Inne bør kaninen få løpe løs så ofte som mulig. Det tryggeste er likevel å ha den i buret dersom du ikke er i nærheten, for det er mye en kanin kan skade seg på i et hus. Derfor er det lurt å "kaninsikre huset" før du slipper det nye kjæledyret ditt løs for første gang. Pass på at alle elektriske ledninger er ryddet vekk, slik at kaninen ikke kommer til dem. Kaniner elsker nemlig å gnage på alt mulig, og ledninger er ikke noe unntak. Sett potteplantene dine et sted hvor kaninen ikke får tak i dem. Noen planter er giftige for kaniner og vil føre til akutt sykdom dersom kaninen spiser på dem. Hold dører og lave vinduer lukket, slik at kaninen ikke kommer seg ut, eller kan bli klemt. Noen kaniner tygger mindre på møbler og tepper dersom de har nok å tygge på inne i buret sitt. Gi dem grener og harde grønnsaker slik at de får slipt ned tennene og tilfredstilt tyggebehovet inne i buret.

Kaninburet bør stå på et trekkfritt sted og lunt sted. Sett det for all del ikke rett ved siden av en varmeovn, da dette kan føre til at kaninen dør av heteslag. Buret bør være romslig slik at kaninen har god bevegelsesfrihet både til å hoppe litt rundt og reise seg på to ben. Underdelen av buret består som regel av en plastbakk, og denne må rengjøres grundig en til to ganger i uken. Overdelen bør være forsinket slik at kaninen ikke kan gnage den i stykker. Det mest praktiske er overdeler som har både en dør oppe (gjør det lettere å løfte kaninen), og en dør på siden som kaninen kan bruke når den skal ut og inn av buret på egenhånd.

Inne i buret bør det være et hus som kaninen kan gjemme seg i når den vil være i fred. Her bør det også være en matskål, gjerne av glasert steingods. Denne vil stå støtt og til en viss grad hindre at kaninen søler maten ned i strøet i buret. Som drikkebeholder anbefales det en plastflaske med drikkeventil, som festes utenpå buret. De fleste kaniner liker også godt dersom du plukker en gren og fester i buret, slik at de kan gnage av barken. Denne bør byttes ut med jevne mellomrom.

KANINER OG ANDRE DYR

Kaniner kan gå fint sammen med katter og rolige hunder. Hunden bør imidlertid være ganske lydig før man slipper den sammen med en kanin, og katten bør ha lært seg kommandoen "nei!" Kaninen bør ikke være løs sammen med hund eller katt uten oppsyn..
Generelt går kaniner godt sammen med marsvin, og noen ganger kan disse to leve fredelig sammen i samme bur. Det er lettest å venne dem til hverandre hvis begge to anskaffes samtidig. Man bør likevel være forsiktig, for hvis de begynner å sloss, kan kaninen skade marsvinet alvorlig.

Fordi kaniner har svært god hørsel, vil de ikke gå bra sammen med fugler som skriker og bråker mye. Slike høye lyder vil bare gjøre kaninen stresset, og den vil trives dårlig.

KANINENS KROPPSPRÅK

Kaniner har mange medfødte adferdsmønstre, men hvert enkelt dyr har også en egen personlighet. Generelt gjelder det at kaninen får utfolde seg best hvis den daglig kan bevege seg fritt og leve sammen med artsfrender.

Kaninens språk består av både kroppspråk og lyder. Her følger en generell oversikt over de vanligste adferdsmønstrene.

Stå på bakbena
Dette gjør kaninen når den trenger å få bedre oversikt over ting, for eksempel når den skal undersøke noe som er litt høyt oppe for den. Dette er også en måte å få tilgang til grener som henger litt høyt når den skal spise.

Lett dytting med snuten
Slik hilser kaniner på hverandre. Hvis kaninen din dytter til deg på denne måten, vil den gjerne bli klappet og kost med.

Slikking
Kaniner som liker hverandre, hjelper hverandre med pelsstellet. Dette kalles sosialpleie. Hvis kaninen din slikker deg på hånden, er det et uttrykk for at den liker deg.

Trykker seg flat mot gulvet
Dersom kaninen trykker seg flat mot gulvet og legger på ørene, er dette et tegn på underkastelse overfor en annen kanin. Kaninen kan også vise slik oppførsel hvis den er engstelig for mennesker.

Hviler
Noen ganger sitter kaninen avslappet på gulvet og legger på ørene. Da er dette bare et tegn på at kaninen hviler og ikke vil forstyrres. Hvis kaninen legger seg på den ene siden og strekker ut bena, er den trøtt og vil sove. Da må vi også la den være i fred.

Kaninens lyder
Fra naturens side er kaninen et stille dyr. Likevel er det enkelte situasjoner hvor de lager lyder, selv om disse kan være vanskelige å høre hvis man ikke hører godt etter.

Piping
Dette er en litt engstelig klagelyd som man sjelden hører hos voksne kaniner. Kaninungene bruker den ofte for å påkalle morens oppmerksomhet hvis de er sultne eller kalde.

Grynting
Korte brummende lyder i rask rekkefølge. Dette er et uttrykk for at kaninen er misfornøyd, for eksempel hvis den blir satt tilbake i buret før den vil selv.

Hvese- og knurrelyder
Dette er uttrykk for forsvar og aggresjon. Et lynraskt angrep kan følge umiddelbart etterpå.

Skriking
Kaninens skrik er en uhyggelig lyd som ikke er vanskelig å høre. Kaninen skriker når den har dødsangst, for eksempel hvis den har blitt tatt av en hund eller en katt.

Skjære tenner
Hvis kaninen har smerter, skjærer den tenner. Ofte vil øynene være matte og uttrykksløse, og kaninen er slapp og ute av form.

KANINENS SANSER

Luktesansen
Dette er den sansen som er best utviklet hos kaninen. Hvis du ser etter, kan du se at kaninens nese beveger seg hele tiden for å fange opp lukter. Slimhinnene i nesen er svært ømfintlige, og støvete høy, tørr luft, sterke rengjøringsmidler og parfyme kan irritere dem, og dermed være en plage for kjæledyret ditt.
Kaniner markerer revir og kommuniserer med hverandre ved hjelp av dufter som produseres i forskjellige kjertler.

Hakekjertlene sitter under tungen. Gjennom porer transporteres duften til undersiden av haken. Kaninen kan derfor markere reviret sitt ved å gni haken for eksempel mot en gren. Hannen gnir også hunnen på denne måten.

Analkjertlene ligger på begge sider av endetarmen. Sekretet derfra påføres avføringen og er en hjelp for kaninen til å markere sitt område.

Lyskekjertlene befinner seg i de hårløse hudfoldene på begge sider av kjønnsåpningen. Ved første møte kan kaninene bruke disse duftkjertlene til å finne ut om en annen kanin tilhører familien, om det er en hann eller en hunn, og hvis det er en hunn, kan den lukte om hun er paringsklar.

Hørselen
Kaniner har generelt svært god hørsel (kaniner med hengeører har noe nedsatt hørsel, da ørene ikke klarer å fange opp lyder så godt, og heller ikke er bevegelige på samme måte som hos kaniner med ører som står rett opp). De ytre ørene er avlange og kan beveges uavhengig av hverandre. Dette gjør at kaninen kan kjenne igjen stemmen din. Samtidig betyr det at høye lyder, slik som dører som smeller igjen eller skriking og bråk, gjør kaninen redd og nervøs.

Synet
Alt som skjer i det fjerne oppfatter kaniner svært godt, mens de faktisk ser dårligere hvis ting er nærme. Derfor bør du være forsiktig når kaninen går løs rundt i huset. Fordi den ser dårlig på nært hold, kan den plutselig løpe mellom bena dine, og da er det for gjort å tråkke på den eller sparke til den. Ikke vent at kaninen skal lære å passe seg for deg, lær deg heller å passe deg for den. Kaninens øyne sitter langt ut på sidene av hodet. Dette gjør at kaninen har et veldig bredt synsfelt, noe som er et godt hjelpemiddel når den skal oppdage fiender. Fargesynet er begrenset til å kunne skille mellom rødt og grønt. Kaniner ser ganske godt i skumringslys, men sterkt sollys blender dem.

Smakssansen
Smakssansen er også godt utviklet. Kaninen kan skjelne mellom søtt, surt, bittert og salt. Dette betyr at kaniner gjerne knasker sjokolade og søt kjeks, men dette vil gi dem alvorlig fordøyelsesbesvær. Tamme kaniner har for en stor del mistet evnen til å kjenne igjen smaken av giftige planter. Pass derfor på å flytte potteplantene dine slik at kaninen ikke kan få tak i dem.

STELL

Pelsstell
Kaniner røyter hver 3. måned. Intensiteten i røytingen varierer. Annenhver gang kaninen røyter, vil du ikke merke så mye til det, mens to ganger i året er røytingen ganske kraftig. Siden kaniner er veldig renslige av natur, steller de pelsen sin minst like ofte som katter.
Når de røyter, svelger de derfor en del pels. Kaniner kan imidlertid ikke kaste opp, og det kan derfor dannes store hårballer i tarmkanalen som kan føre til forstoppelse. Dette kan være en alvorlig tilstand som i verste fall kan føre til at kaninen dør av underernæring fordi maten ikke blir tatt opp i tarmen slik den skal.
I røyteperioden bør kaninen derfor børstes en gang om dagen. Ellers i året er det tilstrekkelig å børste gjennom pelsen en gang i uken. Langhårede kaniner krever mer stell og bør børstes daglig også utenom røyteperiodene.

De fleste kaniner liker ikke å bade. Siden disse dyrene er svært følsomme for stress, bør de få slippe å bli tvunget til å bade. Kaniner bruker også veldig lang tid på å tørke, og dersom de er våte over lengre tid, kan de fort bli forkjølte.

Klør
Kaniner som lever inne hele livet, trenger å klippe klørne med jevne mellomrom, på samme måte som hunder. Pass på å ikke klippe for langt inn, da dette vil være smertefullt. Er du usikker på hvordan du skal klippe kaninens klør, bør du få en veterinær til å vise deg det før du forsøker å gjøre det selv.

Tenner
Som hos alle andre gnagere, vokser kaninens tenner hele livet. Det er derfor viktig at den får harde grønnsaker og pinner å tygge på, slik at tennene blir slitt ned. Hold likevel øye med kaninens tenner. Noen ganger må de klippes fordi de har blitt for lange, slik at kaninen har problemer med å spise. Dette bør gjøres hos veterinær.

Ører
Kaninens ører skal være svakt rosa, tørre og fri for skorper og sår, og de skal ikke lukte vondt. Dersom noen av disse symptomene oppstår, eller kaninen rister mye på hodet og virker irritert på grunn av ørene, bør man oppsøke veterinær.

Øyne
Øynene bør være klare og våkne og ikke renne. Dersom kaninen holder det ene øyet halvveis lukket, øynene renner eller det er tegn til utflod, bør du kontakte en veterinær.

FÔRING

Det er viktig å gi kaninen variert kost bestående av høy, friskt fôr og tørrfôr. Ensidig kost kan fort føre til mangelsykdommer.

Høy
Høy er basisfôret for kaninen. Gjennom høyet får den viktige næringsstoffer, og høyet er rikt på fiber som hjelper til å regulere kaninens fordøyelse. Derfor skal kaninen alltid ha tilgang på friskt høy.

Godt høy lukter friskt og er grønt og fint i fargen. Det bør helst inneholde urter, blomster og forskjellige gressorter, med blader, blomster og aks. Du bør alltid lukte på høyet før du gir det til kaninen, og dersom det lukter muggent, må det for all del ikke brukes. Det kan forårsake alvorlige fordøyelsesproblemer som kolikk og diaré. Dersom høyet er støvete, kan det gi luftveisirritasjoner. Godt høy får du kjøpt i dyrebutikker.

Tørrfôr
Dyrebutikkene selger ferdige kraftfôrblandinger som inneholder de næringsstoffene kaninen din trenger. Pass på at holdbarhetsdatoen ikke er overskredet. Da vil fôret ha mistet mange verdifulle vitaminer. De beste fôrblandingene inneholder relativt lite korn i forhold til pellets og tørkede grønnsaker. Fôr med mye korn er fetende og må gis i små mengder så kaninen ikke blir tykk.

Friskt fôr
Med dette menes friske grønnsaker o.l. Grønnsaker som egner seg til kanin, er gulrøtter og vasket salat eller kinakål. Vanlig kål må ikke gis, da dette kan gi kolikk og fordøyelsesproblemer. En gang i blant kan kaninen få en eplebit eller litt pære.

Om sommeren setter alle kaniner stor pris på å få løvetann, gress og kløver som du plukker ute. Du bør ikke plukke dette i nærheten av trafikkerte veier, eller åkre som blir sprøytet. Nyslått gress kan gis med en gang det er klippet, men hvis det har ligget lenger enn en halv time er det ikke egnet.

Kvister fra løvtrær som osp og ask setter kaninen stor pris på, og de er god hjelp til å slite ned tennene. Hvis du ikke er sikker på om trærne har blitt sprøytet, bør du skylle kvisten godt i varmt vann før du fester den i buret.

Tørkede brødskalker ( bør ligge minst 5 dager på benken), eller knekkebrød er også fint for kaninen å gnage på.

Mengden fôr må avpasses etter hvor aktiv kaninen din er. Har du flere kaniner som løper mye ute og leker sammen, er de trolig mer aktive enn en kanin som hopper rundt i huset alene. En hunnkanin med unger trenger også mye mat for å kunne produsere nok melk til ungene sine. Det er viktig å passe på at kaninen får nok mat, men det er like viktig at den ikke blir overvektig. Akkurat som for oss, er det individuelt hvor fort kaniner legger på seg.

HELSE

Kaniner har heldigvis ikke så lett for å bli syke. Ofte skyldes sykdom mangelfullt stell av kaninen, selv om dette selvfølgelig ikke alltid er tilfellet. Det er derfor viktig å holde kaninburet rent, og gi kaninen variert kost og rikelig med mosjon for at den skal holde seg frisk.
Hvis kaninen først skulle bli syk, er det større sjanse for at den skal bli frisk hvis sykdommen oppdages tidlig.

Under følger noen generelle sykdomstegn:

Kaninen kommer ikke bort for å hilse på deg når du gir den mat.
Den har liten eller ingen matlyst.
Den virker likeglad og nærmest apatisk
Dersom kaninen har store smerter, vil den bli glassaktig i blikket, og skjære tenner
Pelsen ser matt ut, kaninen har hårløse flekker.
Kaninens avføring er løs eller den har ikke avføring.
Som regel inntrer ikke alle disse symptomene samtidig, men hvis du ser ett eller flere av disse symptomene hos kaninen din, bør du kontakte veterinær.

PARASITTSYKDOMMER

Koksidiose
Årsaken til koksidiose er mikroskopiske, encellede dyr som kalles koksidier. Disse forekommer i avføring fra de fleste voksne kaniner, og forårsaker som regel ingen problemer. Kaninunger i alderen 5-8 uker er mest utsatt for sykdommen, da de får i seg smitten når de begynner å spise annen mat enn morsmelk. Når ungene har passert tre måneder, er faren for sykdommen liten.

Symptomer på sykdommen er liten eller ingen appetitt, slapphet, oppblåst buk og diaré som noen ganger er blodblandet. Øynene blir matte og smale, og ofte vil kaninen skjære tenner. Det er svært viktig å kontakte veterinær ved mistanke om denne sykdommen, da dødeligheten er høy.

Øremidd
Denne sykdommen skyldes en type midd som graver ganger i huden inne i øret. Dette skaper voldsom kløe, og det dannes etter hvert brune og tørre skorper i ørene. Sykdommen er smittsom, og hvis du har flere kaniner sammen, må den kaninen som er syk, isoleres så raskt som mulig. Kontakt veterinær for behandling.

Kaninlus, lopper og innvollsorm forekommer, men er sjelden hos kaniner dersom stellet og hygienen er bra.



Infeksjonssykdommer

Snue
En mild form for snue viser seg ved nysing og vannaktig utflod fra neseåpningen. Man antar at dette kan ha sammenheng med at buret er utsatt for trekk, eller at det er mye støv i kaninens omgivelser. Dersom disse forholdene forbedres, forsvinner vanligvis denne snuen av seg selv. Dersom tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par dager, bør likevel veterinæren kontaktes.

Smittsom snue er derimot mer alvorlig og langvarig. Kaninen vil da nyse og hoste, og det vil komme hvit eller gul utflod fra nesen. Denne typen snue kan i verste fall føre til sekundære sykdommer i lunger eller ører, og faktisk være dødelig uten behandling. Kontakt derfor veterinær ved mistanke om denne sykdommen.

ANDRE SYKDOMMER

Forstoppelse
Forstoppelse kan være en følge av at kaninen har svelget for mye pels, tarmbetennelse eller trommesyke. For ensidig fôring med bare kraftfôr eller dårlig tilgang på vann kan føre til denne sykdommen.

Ved forstoppelse sees lite eller ingen avføring. Buken blir ofte oppblåst, og kaninen mister matlysten. Dersom kaninen ikke får behandling, kan denne tilstanden være dødelig. Kontakt derfor veterinær med en gang hvis du mistenker at kaninen din har forstoppelse.

Trommesyke
Trommesyke kommer av unormal opphopning av gass i mage og tarm. Dette kan skyldes plutselige forandringer i fôret, eller for mye våt kløver, eller gress som har ligget lenge etter at det er slått. Mye kål kan også føre til denne sykdommen. Et variert og riktig kosthold kan derfor være med å forebygge denne sykdommen.

Opphopningen av gass fører til at kaninen svulmer opp, får vanskelig for å bevege seg, og til slutt kan den faktisk dø av forgiftning eller kvelning. Sykdommen er svært smertefull. Kontakt alltid dyrlegen med en gang du får mistanke om denne tilstanden hos kaninen din.

TRENING

For å trene en kanin med godt resultat, er det viktig å huske på at kaninens oppførsel er basert på følgende tre ting:
Behovet for å tygge og grave
Behovet for å kommunisere med andre
Kaninflokkens sosiale struktur

Unge kaniner har mer energi, og større trang til å utforske nye ting enn eldre kaniner. Akkurat som hvalper liker de å tygge på alt de finner. Det er derfor en god investering å bruke en halv time om dagen på å trene kaninen din til å ikke bite på møbler og tepper. Man må likevel ikke satse på at trening alene vil kunne holde kaninen borte fra ting som er farlig for den, som for eksempel ledninger eller giftige planter. Det er viktig at du konsentrerer deg bare om kaninen mens du trener.

Tygging og graving
Alle kaniner er glade i å grave, og de vil sette stor pris på en sandkasse som de kan grave i så mye de har lyst. Når kaninen din begynner å grave i teppet, sier du et bestemt "nei!", og setter den bort i sandkassen i stedet. Hvis kaninen begynner å grave der, er det viktig å oppmuntre den med en godbit og masse ros.

Det samme gjelder for tygging. Det er umulig å få en kanin til å slutte å tygge. Derfor er det lurt å legge ting rundt på kaninens område som den får lov å tygge på. En bamse er for eksempel en god erstatning for teppet ditt. Når kaninen begynner å tygge på teppet, sier du bestemt "nei!", og gir den bamsen i stedet. Kaninen min elsket bamsen sin så lenge den levde, og pleide å dra den med seg over alt.

I begynnelsen kan slik trening kanskje virke litt håpløs, men ikke mist motet. Det tar som regel ikke lange tiden før kaninen skjønner at nei betyr at den skal slutte med det den holder på med.

Å FÅ KANINEN TAM

Kaniner kommuniserer hele tiden, selv om de ikke setter ord på ting på samme måte som oss. En kanin som blir løftet opp og spreller av alle krefter, viser tydelig at den ikke liker håndteringen. Det er ikke mange situasjoner som gir oss rett til å tvinge viljen vår på kjæledyret vårt. Dersom kaninen er syk og må ha medisin, eller man må klippe klørne på den, er det selvfølgelig nødvendig å holde den fast. Men ellers bør vi respektere kjæledyret vårt på samme måte som vi krever at det respekterer oss.

Hvis du vil at kaninen din skal trives på fanget ditt og like at du stryker den, må du lære den å stole på deg, ved at du aldri tvangsholder den når den kommer bort til deg for å hilse på. Gi den godbiter, stryk den over ryggen eller rundt ørene, og la den gå videre når den vil det selv. I begynnelsen vil den sannsynligvis ikke være hos deg så lenge av gangen, men som regel blir dette bedre etter hvert. Noen kaniner liker ikke å bli kost med så godt som andre, og hvis kaninen din ikke er kjælen av natur er det ingen vits i å prøve å tvinge den til å bli det.

Noen ganger når du koser med kaninen din, kan den nappe deg i hånden hvis du slutter å stryke den. Dette gjør den ikke for å være slem, men rett og slett for å minne deg på hva den synes du egentlig bør gjøre. Dette kan gjøre vondt, men kaninen vet ikke selv hvor hardt den biter. Lag en kort, høy skrikelyd når kaninen gjør dette, slik at den skvetter litt. Dette er den måten kaninen selv ville sagt i fra på. Neste gang vil den sannsynligvis ikke bite så hardt.

KANINHOPPING

Dersom du har en kanin som du har lyst til å lære å hoppe, bør du først bruke mye tid på å få den ordentlig tam. Det er også lurt å lære den å ha på seg en sele. Begynn forsiktig med å la den løpe innendørs med selen en liten stund hver dag, også øker du på etter hvert.
Når kaninen synes dette er helt greit, kan du begynne å gå med den litt forsiktig i bånd inne. Venn den til at du styrer den forsiktig ved hjelp av båndet. Når dette går bra, er det på tide å begynne å hoppe.
Nå er det viktig å ikke gå for fort frem, og ikke holde på for lenge av gangen, slik at kaninen mister lysten til å hoppe. Begynn med å stille opp ett hinder som du lar kaninen venne seg til. Dette bør ikke være særlig høyt eller bredt. Det er viktig at kaninen skjønner at den skal over hinderet og ikke rundt. Du kan prøve å sette et stengsel på hver side av hinderet, og deretter lede kaninen forsiktig over. Pass nøye på at kaninen ikke snur og hopper over det samme hinderet en gag til. Da risikerer du at den gjør det samme i konkurranser.

Husk at du aldri må bli sint på kaninen om den ikke gjør som du vil med en gang. Først må den skjønne hva den skal gjøre. Gi kaninen rikelig med belønning i form av godbit og kos, når den har vært flink. Dette er det viktig at du gjør med en gang kaninen har gjort noe riktig. Den husker nemlig ikke så langt tilbake. Hvis du venter i 5 sekunder med å gi den godbiten, er det derfor for sent.

Når det går bra og hoppe ett enkelthinder, kan du prøve å sette opp ett til. Husk å hold hindrene lave til å begynne med, og ikke tren på dette i timesvis hver dag. Da vil kaninen til slutt nekte å hoppe.

Konkurranseregler
Det finnes fire forskjellige klasser man kan delta i, både i rett og kroket bane:

Lett: Dette er den laveste klassen, og hindrene er ikke høyere enn 20 cm.
Middels: Her er hindrene 30 cm høye
Vanskelig: Hinderstørrelse 40 cm.
Elite: Dette er den høyeste klassen, og hindrene er hele 50 cm
Alle kaniner må begynne å starte i lett klasse. Når den så plasserer seg blant de beste, får den en oppflytningspinne. Kaninen må ha oppnådd tre slike pinner for å få lov å starte i en høyere klasse. Hvor mange kaniner som får oppflyttningspinner i hver klasse, kommer an på hvor mange som er med og starter.

Når kaninen har kommet opp i eliteklassen, kan den jo ikke komme høyere. Da konkurrerer man om sertifikater og titler, og om å kvalifisere seg til større konkurranser, f. eks. NM.

For å få være med i en konkurranse, må kaninen ha fylt fire måneder og være helt frisk. For å kunne være med i eliteklasser, må kaninen ha fylt 6 måneder. Kaninen må også ha en konkurransebok, og være registrert i Norges Kanin Hopp Forening. Eieren må være registrert i en lokal forening tilknyttet Norges kaninalslag.

Å HA KANIN UTE

Kaniner liker godt å være ute i frisk luft, hvor de kan grave og tygge så mye de vil. Men hagen din kan inneholde mange farer for en kanin, som for eksempel:
Rovdyr (hunder, katter og ville dyr)
Mennesker som plager kaninen
Giftige planter
Giftige insektmidler eller gjødsel
Sterkt solskinn, regn eller vind


Den største faren er angrep fra rovdyr. Dette skjer hovedsakelig om natten, men løse hunder eller naboens katt kan godt finne kaninen din fristende om dagen også. Derfor bør kaninen være inne om natten, og om dagen bør den være under jevnlig oppsyn i et stort bur eller en kaningård som kan beskytte den mot andre dyr. Dersom du vil sette opp en kaningård slik at det blir lettere for kaninen din og grave, er det viktig å huske på at gjerdet må graves et godt stykke under bakken. Ellers tar det ikke lang tid før kaninen har gravd seg ut, og da er det ikke alltid like lett å finne den igjen. En slik gård bør også ha en netting på toppen, som beskytter kaninen mot fugler og dyr som kan hoppe over gjerdet.
En annen mulighet er å lufte kaninen i bånd. Kaniner kan luftes i kattesele, men det er viktig å venne dem til å ha på seg denne selen inne først sånn at de ikke får panikk ute. La kaninen din gå løs i huset med selen på, og når det går bra, kan du prøve å ha den i bånd inne. Det er lurt å venne kaninen til en slik sele fra den er liten, da aksepterer den som regel selen fortere.

Det er svært viktig å ikke sette kaninens bur i sterk sol. Kaniner tåler ikke varme spesielt godt, og kan dø av heteslag hvis de blir for varme. Dette gjelder uansett om kaninens bur står ute eller inne. Dersom buret står i et rom som blir varmt om sommeren, kan det være lurt å sette inn en vifte, eller på annen måte sørge for at rommet blir ventilert. Det er likevel viktig å passe på at kaninen ikke blir utsatt for trekk. Dersom du har en langhåret kanin som du ikke stiller ut, vil kaninen sette stor pris på å bli klippet kort om sommeren.

Dersom kaninen din skulle få heteslag, bør du kjøle ned ørene dens med kjølige håndklær, og dra til dyrlegen med en gang. Ikke bad kaninen i kaldt vann, da dette bare vil gjøre vondt verre.